Å selge en bedrift er en stor avgjørelse – ofte toppen av mange års hardt arbeid. Å finne ut hva selskapet faktisk er verdt, er det første viktige steget i en salgsprosess. Å gjøre om selskapets verdi til penger kan være en stor og viktig hendelse, både for eieren, familien og fremtidige generasjoner. For mange eiere er en stor del av formuen deres knyttet til bedriften, noe som gjør det ekstra viktig at de får til et godt salg.
Før man går i gang med salgsforberedelsene, er det viktig å ha en god forståelse av hva bedriften faktisk er verdt og hva en kjøper kan være villig til å betale. Denne artikkelen ser nærmere på de vanligste fordelene og utfordringene ved de tre mest brukte metodene for å verdsette en bedrift.
Det finnes flere kjente metoder for å komme frem til en verdien til et selskap. Disse er de mest brukte.
Selv om verdsettelsesmetodene gir et bra grunnlag for å anslå potensiell kjøpesum for en bedrift, så vil også andre faktorer påvirke endelige transaksjonsverdi. Markedsforhold, synergier, vekstprognoser og type salgsprosess er blant de viktigste faktorene som driver den endelig salgssum for et selskap. Når man jobber med en finansiell rådgiver, vil transaksjonsteamet benytte alle tre verdsettelsesmetodene, samt kunnskap om sektoren, for å identifisere et sannsynlig verdiintervall for selskapet. Dette gjør at selgerens transaksjonsteam kan presentere en forsvarlig verdivurdering av selskapet til potensielle kjøpere i en M&A-prosess.
En hypotetisk verdivurdering er illustrert nedenfor, som viser overlappende punkter mellom de tre metodene der et team kan vurdere den faktiske verdien eller multipler som en kjøper vil betale for selskapet.
Før vi dykker ned i fordelene og utfordringene ved hver verdsettelsesmetode, er det viktig å ta et steg tilbake og definere noen av de mest vanlige metrikker som brukes til å vurdere et selskaps verdi, lønnsomhet og potensielle oppkjøpspris. Disse målene lar en bedriftsleder, rådgiver eller potensiell kjøper sammenligne et selskaps verdi med bransjeaktører eller transaksjoner for lignende selskaper. Tre vanlige spørsmål rundt verdsettelsesbegreper inkluderer:
EBITDA = Årsresultat + Renter + Skatt + Avskrivninger + Nedskrivninger
Salgsinntekts- og EBITDA-multipler er to ratioer som ofte brukes til å sammenligne lignende selskaper og deres totale salgssum.
De svarer i hovedsak på spørsmålet: “Hvor mange ganger inntekt eller EBITDA må vi betale for å kjøpe dette selskapet?”
EBITDA-multippelen brukes generelt mer, spesielt for lønnsomme, modne selskaper. Tidligfase-selskaper eller de med høye nivåer av tilbakevendende inntekter, ofte innen teknologisektoren, verdsettes ofte ut fra en salgsinntekts-multippel for en mer meningsfull sammenligning.
En av de mest effektive måtene å fastsette verdien av et selskap på er å sammenligne det med inntektene og EBITDA-multiplene kjøpere har betalt for lignende selskaper – kjent som metoden man ser på Multipler basert på historiske transaksjoner. Å ha håndfaste bevis på hva kjøpere har betalt for lignende selskaper er et godt grunnlag for å fastslå en omtrentlig verdsettelse og gir forhandlingsstyrke når man forhandler med potensielle kjøpere.
Selve prosedyren er ganske enkel: man ser på tidligere transaksjoner for lignende selskaper og deres finansielle marginer, vekst og andre finansielle nøkkeltall. Imidlertid er likheten mellom selskapene som analyseres i denne verdsettelsesmetoden, og selskapet som verdsettes, avgjørende.
Hvis de sammenlignbare selskapene består av selskaper med ulike vekstrater, bruttomarginer, størrelse, geografi eller tidsperioder enn selskapet i spørsmålet, kan dette føre til en unøyaktig verdsettelse.
Når man har tilgang til et bra sett av tidligere M&A-transaksjoner med offentliggjorte verdier og priser, kan en gjennomsnittlig eller median verdi beregnes for å gi en indikasjon på hvor et spesifikt selskap kan være priset. For eksempel, hvis lignende selskaper blir solgt for et gjennomsnitt på 8x EBITDA og selskapet under vurdering har en EBITDA på 20 millioner kroner, vil dette tilsvare en enterprise value på omtrent 160 millioner kroner.
Denne metoden bruker verdsettingsmultipler fra børsnoterte selskaper for å anslå verdien av et privateid selskap i samme sektor. Det er viktig å merke seg at multipler fra børsnoterte selskaper ikke inkluderer kontrollpremier, som vanligvis gjenspeiles i M&A-transaksjoner, og noen ganger må disse multiplene justeres ned for å ta hensyn til den større størrelsen på børsnoterte selskaper.
I motsetning til de to andre tilnærmingene, er Discounted Cash Flow (DCF)-metoden utelukkende basert på selskapets fremtidige inntjening og kontantstrømmer og anses derfor som mer av en akademisk øvelse (noe som alle kjøpere vil gjennomføre). I kjernen av en DCF-analyse ligger prognosen av alle fremtidige kontantstrømmer for et selskap, som deretter diskonteres til en nåverdi. Kompleksiteten i en DCF-analyse kan være høy, og verdien på selskapet fra en DCF-analyse kan fluktere basert på endring i risiko, vekst og ikke minst forutsatte marginer fremover.
Uansett hvilken metode, eller kombinasjon av metoder, som brukes, gjelder en gylden regel: En virksomhet er kun verdt så mye som noen er villige til å betale for den. Et sunt utvalg av potensielle kjøpere fremmer konkurranse i en salgsprosess—noe som ofte kan drive opp verdsettelsen av målselskapet. Å velge riktig finansiell rådgiver, en som er kunnskapsrik og godt forbundet innen en spesifikk bransje, kan ha stor innvirkning på sluttresultatet av en salgsprosess.
For å lære mer om hvordan du riktig kan verdsette et selskap eller vite mer om de tidlige fasene i en M&A-salgsprosess, vennligst kontakt oss.
